Innholdsfortegnelse:
- Definisjon
- Hva er bronkospasme?
- Hvor vanlig er bronkospasme?
- Tegn og symptomer
- Hva er tegn og symptomer på bronkospasme?
- Årsaken
- Hva forårsaker bronkospasme?
- Risikofaktorer
- Hva er risikofaktorene for denne tilstanden?
- Diagnose
- Hvordan diagnostiserer leger denne tilstanden?
- Behandling
- Hvordan behandle bronkospasme?
- 1. Korttidsvirkende bronkodilatator
- 2. Langtidsvirkende bronkodilatator
Definisjon
Hva er bronkospasme?
Bronkospasme er stramming og stramming av musklene som strekker bronkiene i lungene. Når denne muskelen strammer seg, vil luftveiene (bronkiene) sammentrekkes, noe som gjør det vanskelig for luft å komme seg ut av veien. Oksygen som skal komme inn i lungene og karbondioksid som skal skilles ut er hemmet og begrenset i antall.
Denne luftveisinnsnevringen kan redusere luftstrømmen med 15 prosent eller mer. Dette gjør også bronkospasme til en av årsakene til kortpustethet hos folk flest.
Hvor vanlig er bronkospasme?
Bronkospasme er tilbøyelig til å forekomme hos personer med astma, allergi eller andre luftveissykdommer. Denne tilstanden rammer vanligvis barn og voksne over 65 år.
Tegn og symptomer
Hva er tegn og symptomer på bronkospasme?
Symptomer på bronkospasme varierer mye, avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad, hvor mye bronkierørene er innsnevret eller hvor mye luftstrøm som er redusert.
Vanlige symptomer på bronkospasme inkluderer:
- Tetthet og tetthet i brystet
- Smertene i brystet kan trenge inn i ryggen
- Lag en hvesende lyd når du puster
- Hoste
- Svimmel og sliten
- Kortpustethet, noe som gjør det vanskelig å puste fritt som vanlige mennesker
Årsaken
Hva forårsaker bronkospasme?
Årsaken til bronkospasme er tilstedeværelsen av hevelse, betennelse, irritasjon i luftveiene. Noen av følgende sykdommer kan forårsake bronkospasmer, for eksempel:
- Astma
- Allergi mot støv, midd, kjæledyrdand eller pollen
- Kronisk obstruktiv lungesykdom, som kronisk bronkitt eller emfysem
- Sopp, viral eller bakteriell infeksjon i lungene
I tillegg mener eksperter også at trening kan være en viktig utløser for bronkospasme. Faktisk er denne tilstanden ofte forbundet med et av symptomene på astma.
Imidlertid en studie oppført i tidsskriftet Klinisk og eksperimentell allergi sier at det kanskje ikke stemmer. I studien ble det antatt at muskelspenning etter trening kan være en annen tilstand enn astma.
Fortsatt fra den samme studien var denne tilstanden også forbundet med atopisk rhinitt. Atopisk rhinitt er en kronisk tilstand som forårsaker tørre skorper i nesehulen og redusert slimproduksjon over tid.
Forskere jobber også fremdeles med å finne ut om e-sigaretter kan forårsake denne spenningen i luftveiene. Årsaken er at nikotininnholdet i e-sigaretter kan stimulere hovednervene i lungene og forårsake spenning i lungemuskulaturen.
En studie inneholdt iAmerican Journal of Respiratory and Critical Care Medicine test effekten av e-sigaretter på marsvin,altså en slags mus. Som et resultat kan e-sigaretter med nikotininnhold på 12 mg / ml utløse bronkospasme hos bedøvede dyr først.
Risikofaktorer
Hva er risikofaktorene for denne tilstanden?
I mellomtiden inkluderer andre faktorer som kan sette en person i fare for bronkospasmer:
- Ofte utsatt for røyk fra kjemikalier eller forbrenning
- Ha en røykevane, det være seg fra tobakk eller e-sigaretter
- Å få generell anestesi under operasjonen som kan irritere luftveiene
- Bruke blodfortynnere
Diagnose
Hvordan diagnostiserer leger denne tilstanden?
For å få en diagnose av bronkospasme, bør du konsultere en lege som spesialiserer seg i luftveissykdommer eller en lungelege.
Legen vil spørre om symptomene dine og finne ut av din medisinske historie, enten du har astma, allergi eller andre luftveissykdommer eller ikke. Deretter vil legen se hvordan du puster.
Noen medisinske tester for å måle hvor godt lungene fungerer, kan også trenge å bli gjort for å bekrefte en diagnose av bronkospasme, for eksempel:
- En spirometrisk rørpustetest for å måle luftens styrke mens du puster
- Lungvolumtest for å måle hvor mye oksygen lungene kan ta opp
- Lungediffusjonskapasitetstest for å bestemme hemoglobinnivået i blodet
- Test pulsoksimetrifor å måle oksygenivået i blodet
- Test eucapnis frivillig hyperventilering,Diagnostiser bronkospasme ved å inhalere en blanding av oksygen og karbondioksid for å stimulere pusten mens du trener
- Røntgenbilder og CT-skanninger for å se etter tegn eller andre problemer i lungene
Behandling
Hvordan behandle bronkospasme?
Selv om bronkospasme kan behandles med medisiner i form av tabletter eller injeksjon, er inhalasjonsmedisiner de mest effektive. Vanligvis vil legen forskrive bronkodilatatorer for å behandle bronkospasme.
Denne medisinen kan bidra til å utvide trange luftveier slik at luftstrømmen vil øke. Det er tre typer bronkodilatatorer som ofte brukes, nemlig beta-agonister, antikolinergika og teofyllin.
Det er to typer bronkodilatatorbehandlinger for å behandle bronkospasme, nemlig:
1. Korttidsvirkende bronkodilatator
Denne medisinen vil begynne å virke i løpet av få minutter, og effektene kan vare opptil flere timer. Legen vil foreskrive denne behandlingen hvis pasienten opplever plutselig tetthet og bare skal brukes en eller to ganger i uken. Vanlige korttidsvirkende bronkodilatatorer inkluderer:
- Metaproterenol
- Xopenex
- Maxair
- Ventolin
2. Langtidsvirkende bronkodilatator
Ved kronisk bronkospasme vil legen gi langvarig behandling, nemlig en kombinasjon av bronkodilatatorer og inhalerte kortikosteroider. Bruk av bronkodilatator gjøres to eller tre ganger per dag og til tider som legen planlegger. En kombinasjon av medisiner kan bidra til å raskt lindre symptomer på spenning i bronkialmusklene.
Langtidsvirkende bronkodilatatorer og ofte brukte inhalerte kortikosteroidmedisiner inkluderer:
- Foradil
- Prednisolon
- Advair
- Flovent