Innholdsfortegnelse:
- Hvordan er skjedenes anatomi?
- Vulva
- Mons pubis
- Labia majora
- Indre kjønnslepper
- Klitoris
- Urinrør
- Vestibula
- Vagina
Du tror kanskje at du vet alt om lemmer, inkludert vaginal anatomi. Vent, vent litt. Visste du at det vaginale ordforrådet mange bruker for å beskrive de kvinnelige kjønnsorganene faktisk ikke er helt nøyaktig?
Hvordan er skjedenes anatomi?
Følgende beskrivelser vil bli tydeligere hvis du ser på kjønnsorganene dine med et håndspeil når du leser denne artikkelen. Sørg for at du har nok tid og privatliv til å føle deg avslappet. Prøv å hakke på gulvet og plasser speilet mellom beina, eller sitte på kanten av en stol med beina spredt foran speilet.
For å starte, la oss fjerne en av de største misforståelsene om skjeden. Hvis du står naken foran et speil, er ikke det første skjeden din, det er din vulva.
Anatomi av vulva, den ytre delen av de kvinnelige kjønnsorganene (kilde: Teen Vogue)
Vulva
Vulva er den ytre delen av kjønnsorganene som kan sees med det blotte øye. Med mindre du barberer deg eller vokser mye, er den mest merkbare egenskapen til vulva kjønnshår.
Den delen av vulvaen, også kjent som pudendum, inkluderer mons pubis (pubic pukkel), labia majora (ytterleppe), labia minora (indre leppe), urinrørsåpninger (urinveier), klitoris og vaginal åpning, også kjent som fødselskanal. Disse organene jobber sammen for å støtte vannlating og seksuell reproduksjon.
Mons pubis
Mons pubis, også kjent som kjønnshumpen, er den svulmende delen av vulva, der kjønnshår utvikler seg som begynner i puberteten. Etter overgangsalderen vil disse hårene falle ut og tynne ut. Monsene ligger på toppen av kjønnsbenet, som er en del av bekkenet eller bekkenringen. Du kan føle kjønnsbenet når du trykker på mons pubis.
Når du sprer bena, kan du se i speilet at håret fortsetter å vokse langs lengden på mons og inn i nærheten av anusen din. Anus er den ytre åpningen av enden av tykktarmen.
Labia majora
Labia majora, også kjent som den ytre leppen av skjeden, er de aller første strukturene som hilser deg. Labia majora er to store folder av fettvev som strekker seg på hver side i mons pubis. Fargen, størrelsen og formen på labia majora vil være forskjellig for hver kvinne, avhengig av fettvevinnholdet. Labia majora har også hårsekkene.
Hovedfunksjonen til labia majora er å beskytte innsiden av vulvaen som er mer følsom, slik som klitoris og skjede. Labia majora omgir labia minora.
Indre kjønnslepper
Labia minora kalles også de indre leppene i skjeden. Labia minora er hårløs og er veldig følsom for berøring. Denne indre leppen gir et andre lag med beskyttelse for de indre strukturene og andre organer. Labia minora har også oljekjertler som skiller ut naturlige smøremidler for å trøste deg og hjelpe til med å skille leppene dine for lettere gjennomtrengning.
Labia minora er ikke alltid symmetrisk. Dette paret lepper kan strekke seg utover labia majora, og de to endene føles kanskje ikke helt glatte. Ligger i kjønnsleppene litt bak er klitoris, urinåpninger og vaginal åpning. De fremre endene av labia minora møter hverandre like over klitorisventilen, den lille folden av vev som beskytter klitoris. Den andre enden møter like under skjedeåpningen.
Eksternt syn på skjede og vulva (kilde: Our Bodies Ourselves)
Klitoris
Klitoris, som er den lille knotten du ser øverst i din ytre region når du åpner kjønnsleppene, inneholder 8000 nerveender. Det betyr at klitoris er det området som er mest følsomt for seksuell stimulering.
Klitorisventilen, et hudlag som glir frem og tilbake når det er nødvendig, tjener til å beskytte klitoris og forhindre irritasjon og opphisselse når du ikke vil ha det. Når du blir vekket, vil dekket krympe bakover for å avsløre klitoris. Når orgasmen er over, vil den slå seg av igjen. Mange tror at klitoris bare er en bule, men det er faktisk fremdeles hodet som er mest synlig. Klitoris i kroppen er forgrenet for å danne et Y-brev langs de ni centimeterne.
Urinrør
Urinrøret er en liten åpning i vulvaen omgitt av en ring av huden som er litt hevet. Urinrøret er porten for frigjøring av urin fra urinveiene i kroppen under vannlating. Patogene bakterier som er tilstede på huden som dekker vulva, kan komme inn i urinveiene gjennom disse åpningene og forårsake urinveisinfeksjoner. Lengden på den kvinnelige urinrøret varierer fra 3,5-5 cm.
Vestibula
Vestibulene er to sett med bunter av erektil vev, omtrent 1 cm foran skjeden. Vestibulen, sammen med klitoris, herdes med blod under seksuell opphisselse, så vel som skjeden.
Vestibylen er foret med muskelvev. Dette muskelvevet bidrar til å skape spenning og en følelse av tetthet under opphisselse og trekker seg sammen under orgasme, og spiller en viktig rolle i de ufrivillige spasmer du føler på det øyeblikket. Klitoris og vestibyle er de eneste organene i kroppen som bare eksisterer for seksuell følelse og opphisselse.
Vagina
Rett under urinrøret ligger skjedeåpningen (også kjent som introitus). Denne vaginale åpningen blir veien for penetrasjon under samleie, som en kanal for menstruasjonsstrøm fra livmoren, samt fødselskanalen for fosteret under fødselen.
Skjeden er et elastisk og fleksibelt muskellag som gir smøring og følelse. Folk tenker på skjeden som et rør som alltid er åpent, men det er det ikke. Under hvile lukkes skjeden og skjedeveggene berører hverandre, med mindre det er en tampong eller noe inni (penis, finger eller sexleketøy).
Rundt vaginalåpningen ser du kanskje en hymen, også kjent som vaginal corona. Jomfruhinnen er et tynt lag i skjedeåpningen som delvis dekker åpningen, men som aldri dekker den helt. En kvinnes jomfruhinne vil variere i tekstur og styrke fra en annen kvinne. For de fleste kvinner kan jomfruhinnen strekke seg lett, bare ved å sette inn en tampong eller finger. Noen kvinner kan bli født uten jomfruhinne. Etter at hymen er strukket og revet, vil det fortsatt være en liten fold av vev igjen.
Skjedenes anatomi (kilde: Teen Vogue)
Den vaginale åpningen er koblet til reproduksjonssystemet i kroppen, som strekker seg fra livmorhalsen, livmoren, egglederne og eggstokkene. Alle disse organene ligger i bekkenet og jobber sammen for å regulere menstruasjonssyklusen og også befruktning til graviditet og fødsel.
x